For speidere

Når Baden-Powell kom hjem fra det militære oppdaget han at det han hadde lært seg som speider i det militære stadig kom til nytte i det sivile livet. Han ville derfor spre de militære speidernes kunnskaper, men nå var det ikke i en militær hensikt men i fredens tjeneste; ”for en bedre verden” som han selv uttrykte det.

Baden-Powell ville la unge mennesker lære og utvikle seg etter den metoden han selv hadde skaffet seg så mye kunnskap og erfaring gjennom; speiding! Under krigen hadde Baden-Powell sett at barn og ungdom kunne utrette mye mer enn de voksne trodde, bare man ga dem ansvar. De militære speiderne hadde på tro og ære forpliktet seg til å tjene sitt land og følte derfor et stort ansvar for å løse oppgaver og leve opp til det de hadde lovet. Gjennom friluftsliv trentes speiderne til å klare seg på egenhånd med enkle hjelpemidler. I små grupper, patruljer, trentes evnen til samarbeid og patruljekameratene lærte av hverandre. I stedet for å lese eller høre om ting mente Baden-Powell at den beste måten å lære på var gjennom å gjøre, slik speiderne var nødt til. I tillegg understreket Baden-Powell at fredens speiding skulle være morsom, leken og preget av eventyr.

Ansvar, forpliktelse, friluftsliv, patruljer, lære gjennom å gjøre og lek og eventyr er alle elementer eller punkter i det vi i dag kaller for speidermetoden.